Med middag og øl i posen. På vei til Helle. I snø (både på bakken og i lufta). Jeg holder på å falle, men får tatt meg inn. Plutselig står jeg med skjelettet av kiwiposen i hånda. Bunnen har revna. Karbonadedeig, øl, hamburgerbrød, tomater og lørdagsdagbladet ligger på bakken.
Når vi har stekt oss hamburgere og kommer på at vi også bør ha brød, finner vi ikke brødene.
Helle: Vi finner dem til våren.
Heldigvis står de på skjenken i gangen. Det blir hamburgere med brød.
Ha ha ha!!!
Herlig side, Ingrid! Vurderer å følge ditt eksempel (Er du inspirert av «Alt» eller?) – bare leit at du røper at det går så bra med kona til Sebjørn! Jeg har ikke kommet så langt ennå!!
Takk, Helle. Så bra at du likte den. Er nok litt inspirert av «Allt», men mest av alt bare inspirert. Sorry for det med Kona til Sebjørn. Det tenkte jeg rett og slett ikke på. Må nok legge inn en advarsel på begynnelsen av innlegget… Du burde absolutt følge mitt eksempel. Er utrolig gøy å skrive!