Da Markus Midré til akompagnement av Sjur Miljeteig leste dikt under Litteraturfestivalen på Lillehammer forstod jeg med en gang at jeg lyttet til en forfatter som ville følge meg lenge. Midrés lyrikk vekket min interesse.
Midré debuterte i 1995 med diktsamlingen Teori om tusen skygger. Sjelden har jeg lest lyrikk som har framkalt sånne bilder i meg. Mulig er det fordi språket er mettet av bilder, men det kan også skyldes at ordene er så vakre at jeg blir tvunget til å stoppe opp, tenke igjennom hvilken betydning ordene skaper og forestille meg.
ligger jeg på ryggen
tiner frosten i jorda
en regndråpe smadrer
tungen
med skremmende presisjon
landskapet er åpenbart lei av
å stå modell for mine iakttakelser
to stjerner vakler sammen
i en øm parodi på månen
Siden han debuterte som 20 åring har Midré skrevet en rekke diktsamlinger, tre romaner og to barnebøker. Formular er hans fjerde og foreløpig siste diktsamling. Den kom i 2003. Samlingen åpner med følgende dikt på innsiden av permen:
det er her
ikke du, ikke jeg, men det
er her, i dikt jeg ikke vet hva betyr
kanskje diktene er et formular, sier du, formular
for å lete og finne, formular
for å lete og ikke finne
formular for å gjøre noe av
ingenting, formular for
frosne sjøer, formular for sovende
leiligheter i et våkent nabolag, formular for
regn som faller skrått mot vinduene, formular
for kvinner i gule regnfrakker, formular for feber
og for å ligge i fred, hva vil du, sier du
jeg vil ha et formular som kan gjøre meg
levende når jeg er død
formular for søknad om søvn, formular
for retur av uavhentet kjærlighet, formular
for fortrolighetsavtale, formular for
anbudsinnbydelse, formular for bestilling
og for å komme ut av diktet
formular for at du skal ha vært her
og nettopp stått opp, nettopp gått
Etter å ha fordypet meg i hans lyrikk økte interessen for forfatterskapet og jeg gikk løs på hans nyeste roman Tunnel fra 2008. Handlingen spinner rundt en mann som oppsøker en tidligere bekjent med spørsmål om å få bo hos henne noen dager. Språket Midré anvender i lyrikken videreføres i romanen. Men det som fascinerer meg mest med Tunnel er forvirringen rundt tidsaspektet romanen skaper. Hva skjedde egentlig når? Mot slutten er forvirringen total og jeg tar meg selv i å lure på om jeg har glemt deler av handlingen. De to linjene på første side gir meg en slags forklaring:
Alle som husker deg
er glemt

Nå ligger hans roman Lungene fra 2002 klar på nattbordet og jeg kikker bort på den med forventning i blikket.